Asker Prestegård Asker Prestegård

Det har vært gård (Røyrvin) på stedet siden førkristen tid. Det er eller har vært flere gravhauger på gårdens grunn, og det er gjort flere funn fra jernalderen på gården. Og området har sannsynligvis vært et kultsted fra langt tilbake i tid. Kirken er bygd på gårdens grunn, og gården har tilhørt Asker kirke og vært bolig for Askers prester siden middelalderen. 

Den gamle Kongeveien (nå Kirkeveien) går forbi gården. For embetsmenn på reise var det naturlig å ta inn på prestegårdene. Asker prestegård lå lagelig til mellom Oslo og Drammen. I 1589 kom kong Jakob av England og Skottland på besøk, og kong Fredrik 5 i 1749. Karl Johan kom til Asker prestegård som kronprins i 1815 med sønnen prins Oscar. De ble vist gravhaugene – derfor fikk en av gravhaugene navnet Prestehaugen. Dr. Philos. JacobNeumannble utnevnt til residerende kapellan i Asker i 1799 og senere til sogneprest i 1805. På den tiden var Asker en bygd med ca. 1800 innbyggere og besto for det meste av gårder og små husmannsplasser. Han kom hit med sin kone Justine Marie, som var født i Prøysen.  

Sogneprest Jacob Neumann oppførte Asker Prestegård i årene 1805-07. Han fikk også anlagt hage med lysthus. Drengestuebygningen (forpakterbolig og vedskjul) er trolig oppført rundt 1800. På samme tid ble Stabburet sannsynligvis også oppført. 

Han stiftet «Selskapet for Asker prestegjelds vel» i 1808. Foreningen skulle blant annet fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri. Dette var en vanskelig tid preget av Napoleonskrigene. Gården har derfor fra gammelt av vært et samlingssted, bl.a. for lokale bønder og håndverkere, og mange lærte å dyrke jorda, ha frukttrær og så videre. Foreningen var også forløperen til Asker Husflidslag.