Du er her:
Hjem > Asker Prestegård
Asker Prestegård
Det har
vært gård (Røyrvin) på stedet siden førkristen tid. Det er eller har vært flere
gravhauger på gårdens grunn, og det er gjort flere funn fra jernalderen på
gården. Og området har sannsynligvis vært et kultsted fra langt tilbake i tid. Kirken er
bygd på gårdens grunn, og gården har tilhørt Asker kirke og vært bolig for
Askers prester siden middelalderen.
Den gamle Kongeveien (nå Kirkeveien) går
forbi gården. For embetsmenn på reise var det naturlig å ta inn på
prestegårdene. Asker prestegård lå lagelig til mellom Oslo og Drammen. I 1589
kom kong Jakob av England og Skottland på besøk, og kong Fredrik 5 i 1749. Karl
Johan kom til Asker prestegård som kronprins i 1815 med sønnen prins Oscar. De
ble vist gravhaugene – derfor fikk en av gravhaugene navnet Prestehaugen. Dr. Philos.
JacobNeumannble
utnevnt til residerende kapellan i Asker i 1799 og senere til sogneprest i
1805. På den tiden var Asker en bygd med ca. 1800 innbyggere og besto for det
meste av gårder og små husmannsplasser. Han kom hit med sin kone Justine Marie,
som var født i Prøysen.
Sogneprest
Jacob Neumann oppførte Asker Prestegård i årene 1805-07. Han fikk også anlagt
hage med lysthus. Drengestuebygningen (forpakterbolig og vedskjul) er trolig
oppført rundt 1800. På samme tid ble Stabburet sannsynligvis også oppført.
Han stiftet
«Selskapet for Asker prestegjelds vel» i 1808. Foreningen skulle blant annet
fremme jordbruk, hagebruk, husflid og hjemmeindustri. Dette var en vanskelig
tid preget av Napoleonskrigene. Gården har derfor fra gammelt av vært et
samlingssted, bl.a. for lokale bønder og håndverkere, og mange lærte å dyrke
jorda, ha frukttrær og så videre. Foreningen var også forløperen til Asker Husflidslag.